Meea & Henrik – Ett magisk vinterbryllup

Fotograf: Tone Tvedt | www.tonetvedt.no | @tonetvedtphotography

Sted for bryllupet:

Klækken hotell, Digra gård – Hønefoss, Ringeriket kommune

Hvordan møttes dere?

Vi møttes for første gang via en felles venninne, og vi ble sittende å snakke en lang sommerkveld på Blå i Oslo i slutten av Juni 2015. Jeg (Meea) fikk dansejobb i Europa samme høst og vi startet forholdet vårt med 5 år i langdistanse! Da Corona kom til Europa kom jeg hjem og vi gikk rett fra langdistanse til 4 måneder i lockdown i en bitteliten studioleilighet. Og vi kom styrket ut på den andre siden!


Frieriet

Henrik begynte å planlegge frieriet på sommeren, allerede et halvt år før han fridde. Familien hans er gullsmeder, så han fikk onkelen til å lage en ring basert på eget design. Han gjemte den på jobb helt fra høsten av og tenkte å fri ute på tur, kanskje aller helst på en reise. Han ville holde det spontant og ikke planlegge for mye, da han var redd jeg kom til å merke det på ham. I tillegg ønsket han å filme det, men likevel at det skulle bli en intim opplevelse med bare oss to. Så en natt fikk han ideen å bruke dronen sin. Vi fikk ikke reist noe sted på grunn av covid-restriksjoner, men i juleferien var vi på Hafjell på foreldrene hans sin hytte. Den 29. Desember 2021 gikk vi på skitur sammen, bare oss to. Og han tok med ringen i tilfelle det ville være et passende øyeblikk. Når vi kom til en lysning med snødekte tretopper der bakken glitret i sola, så spurte Henrik om vi skulle ta en drone-video. Det var bitende kaldt, men så vakkert – og når vi fikk opp dronen begynte sola å gå ned og etterlot seg en rosa himmel. Da gikk Henrik ned på ett kne, og jeg utbrøt: «Tuller du! Hva gjør du nå?» i totalt sjokk. Men selvom det kom overraskende på meg så sa jeg selvfølgelig JA!

Planleggingsprosessen

Hvorfor vinterbryllup?

Henrik ville gjerne gifte seg relativt raskt etter forlovelsen. Som han sa «Jeg fridde ikke til deg for at vi skal være forlova for alltid!». Så vi startet ganske raskt med å se etter lokaler. Vi fant fort ut at det var veldig mange som knivet om få datoer i bryllupssesongen, og kom fram til at vi ville gifte oss på vinteren. Det passet til frieriet, og det er en tid det ikke er så mye annet som skjer, der folk er ekstra gira på en fest. Jeg har nylig blitt fulltidsstudent, og syntes det også passet bra å ikke ha bryllup under de typiske eksamenstidene på høsten og våren. Med et vinterbryllup kunne vi også skille oss litt ut og ikke bli en av mange bryllup på sommeren (vi er jo i den alderen der det lett blir mange bryllup på rad i sommerhalvåret).

Vi satt oss ned og fant ut hva vi ønsket – Henrik ville gjerne bli gift samme dag og ikke religiøst, men han ønsket det litt tradisjonelle oppsettet av en vielse. Jeg ønsket et rustikt låvebryllup, men med klassiskt preg. I tillegg var det viktig for meg å skape en god fest med masse personlige detaljer.

Lokale og gjesteliste – Et vanskelig valg!


Det er vanskelig å finne en låve som er isolert og kan brukes vinterstid. Så vi kjørte rundt nesten hver helg for å se på lokaler. Det var også viktig for oss at lokalet var fint innendørs og med god plass, siden et vinterbryllup begrenser mulighetene for å være ute. Vi ønsket også et helgebryllup der det var overnattingsplass til alle, så tilslutt falt det på Klækken Hotell i Hønefoss. Selve vielsen og middagen skulle vi ha på gården Digra som står nedi skråningen fra hotellet – en nydelig gård i to etasjer. Vi ville ha vielsen på låven i 2. etasjen, men siden den ikke var isolert ville det bli kaldt. Med en kort humanistisk vielse ville dette gå, men da måtte vi ha mingling oppe på hotellet. Middagen kunne bli servert i underetasjen med runde bord påfølgende av fest.

Men det å finne lokalet var en tidkrevende prosess, og valget var veldig vanskelig å ta. Så jeg ville anbefalt å starte med dette i god tid, selv med et bryllup utenom sesongen.

Med lokalet på plass så ble det naturlig å velge januar eller februar, siden vi ønsket stor sannsynlighet for snø og det vakre vinterlyset.

 

Gjesteliste var nok det aller vanskeligste med planleggingsprosessen. Vi startet på en liste på over 80 gjester, og tilslutt fant vi ut at vi ønsket et mer intimt bryllup. Det var heller ikke plass til mer en maks 70 gjester under middagen, og det ville blitt trangt. Tilslutt endte vi opp med 55 gjester – vi var 60 stykker til bords medregnet gjester, oss og fotografer. Selvom det var vanskelig å velge bort noen, er vi så fornøyde med akkurat de vi valgte å dele dagen med.


Drømmekjolen

Jeg startet å se etter brukte brudekjoler på finn og Tise allerede i januar (et år før bryllupet). Men jeg fant drømmekjolen på White by Green i Februar. Som ballettdanser ønsket jeg ikke tyll, glitter og for mye skjørt (jeg har vært heldig å få være prinsesse nok ganger på scenen). Kjolen var i 100% hamret silke, enkelt kutt med klassiske detaljer, samtidig som at den var moderne og annerledes. Jeg synes det var viktig å føle meg som en voksen, og kul kvinne på dagen – og mest av alt: at jeg kunne bevege meg og føle meg komfortabel. Og denne kjolen føltes som en nattkjole, silkemyk og superlett. Det var et skikkelig «yes to the dress moment» sammen med forloveren og brudepikene mine! Men jeg synes den ble litt for dyr. Heldigvis klarte jeg og finne ut hvor kjolen var fra og bestilte den direkte fra fabrikken i Romania. Jeg fikk tatt mål hos syersker på min gamle arbeidsplass, Operaen, som ble sendt til fabrikken. I tillegg fikk jeg sydd inn og tilpasset kjolen hos en pensjonert syerske for en rimeligere pris. Med alt dette sparte vi en hel del tusenlapper!

Detaljer med personlig preg

Som designstudent ville jeg veldig gjerne lage alle trykksakene selv. Det vanskeligste var å bestemme seg for fargepalett – jeg ville først ha grønne detaljer, men jeg elsker mørke blomster. Og den kombinasjonen ble fort litt julete. Så da valgte jeg tilslutt å gå for lys/isblå og mørk burgunder/plomme, noe jeg syntes passet bra til årstiden. Jeg designet monogram, invitasjoner, skilt, menyer, bordkort og et gjestehefte – og vi printet nesten alt hjemme med unntak av heftet og et stort skilt (vi brukte CopyCat og de var utrolig proffe). Jeg tørket roseblader og blader fra nepebusker i hagen hele sommeren slik at vi hadde tørket blomsterkonfetti i mørke burgunder og lilla. Jeg bestilte klistremerker med monogrammet vårt på til konfettiposene. Vi leide en bryllupsbue og kjøpte noen tørkede blomsteroppsatser på finn.no som vi brukte som pynt under minglingen. Vi vurderte lenge å ha photobooth, men tilslutt droppet vi det fordi vi skulle bevege oss mellom hotellet og låven, så det ble ikke mye tid til å bruke det. Det var i tillegg veldig deilig å holde pynten helt enkel – kun legge energi i trykksaker og blomstrer – det anbefales!

 

I stedet for gjestebok valgte vi å ha tre minne-krukker der gjestene kunne skrive beskjeder til oss som vi skal åpne på bryllupsdagen vår etter 1, 5 og 10 år. Vi tok fram disse allerede fredag kveld, og slik fikk vi enda flere lapper fra gjestene.

Jeg strikket også tradisjonelle Rauma-votter til oss, men med vårt eget-designet monogram og dato inni håndflaten. Vi kjøpte også parfyme til hverandre som morgengave.

 

Vi ville gjerne ha personlige bidrag fra venner – og spurte min forlover sin forlovede om å spille piano i vielsen. Han er en verdenskjent konsertpianist og sa heldigvis ja. En av mine brudepiker er utrolig flink med håndarbeid – og hun tilbød seg å strikke en jakke til meg som bryllupsgave. Den ble råfin og holdt meg varm på dagen. En annen venninne av meg bakte bryllupskaken – en nydelig sitronkake med timian, fylt med lag av sitronkrem og stilig glasur med struktur. Den var uten egg, meieri og gluten – men manglet absolutt ikke smak! Vi valgte å ha kake under minglingen (rett etter vielsen) for å gjøre ekstra stas på den – og all kake ble spist, ikke en smule var igjen. «Livet er kort, spis desserten først!» Forloveren til Henrik stilte med et kort og rørende dikt under vielsen.

 

Jeg prøvde å gjøre veldig mye av planleggingen så tidlig som mulig, men jeg må innrømme at jeg ble veldig lei på et tidspunkt. Det var nesten så jeg ville droppe hele det store bryllupet og gå på rådhuset med bare forlovere og nærmeste familie. Så i etterkant kunne jeg ønske at jeg ikke overtenkte hver minste detalj, for det gjorde at jeg hadde spilt av bryllupet så mange ganger i hodet. Heldigvis klarte jeg likevel å nyte dagen da den kom, og det er jeg utrolig takknemlig for! Det hjalp veldig å velge et lokalet som var vant til store arrangementer og som stod for mat, drikke, bordoppsett, servering og alt annet vi trengte på dagen. Tilslutt ble det ikke mye dyrere enn å fikse det selv, spesielt når vi valgte et lokale utenfor Oslo.

 

Henrik stilte opp med å lage en råfin nettside (han er programmerer), holde styr på budsjett og gjesteliste, og uka før bryllupet skrev han en liten oversikt over alle gjestene. Dette ble lagt inn i et hefte med programmet for helga, og gitt til alle ved innsjekk på hotellet. Slik kunne de lese litt om alle de andre gjestene, og dette digget de! Det tror jeg var helt essensielt for den gode stemninga. Henrik lagde i tillegg en sosial bingo på fredagskvelden som gjorde at alle snakket med alle og det ble en naturlig mingling på tvers av familie og vennegjenger.

 

Mat og drikke

Vi serverte enkel gryterett med ris og salat fredag kveld. På selve dagen serverte vi varm aperitiff under vielsen, kake og bobler under mingling, og tre retter til middag. Vi ba om en egen vintermeny da forslagene til bryllup var basert på retter som passet bedre til sommeren. Det endte med en nydelig tre-retters som endte med creme brulé – Henrik sin favoritt!


Fra drama til drømmevielse


Vi hadde valgt en vigsler fra humanistene, men under to uker før bryllupet ringte hun og sa at organisasjonen hadde mistet vigselsrett – visstnok ville statsforvalteren begrense mulighetene for at mindre organisasjoner kan vie par. Alle hadde sagt til oss: «Ja, det er mye dere kan stresse over – men gift blir dere!» Men her stod vi uten vigsler – og vi ville ikke bli juridisk gift denne dagen hvis ikke vi fant et alternativ. Henrik ringte rundt og heldigvis kunne Human-Etisk Forbund hjelpe oss. Vi fikk tildelt en vigsler fra Ringeriket og han var helt fantastisk!! Han skrev en super personlig tale til oss basert på noen spørsmål vi svarte på, og de Human-Etiske verdiene ble elegant flettet inn i teksten om oss. Vi kunne ikke drømt om en mer personlig vielse! Vigsleren het Carl Ivar Balstad og anbefales på det sterkeste.

 

Tiltross for Henrik sin skepsis hadde vi first-look på hotellet (han ville helst ikke se meg før jeg kom opp midtgangen). Derfor er det litt morsomt at han ikke klarte å stoppe å skryte av det etterpå. Men mest av alt gjorde vi det for praktiske årsaker. Da fikk vi tatt bilder før vielsen og vi fikk nyte minglingen sammen med gjestene.

 

Vielsen tok sted på låven i minus 16 grader! Det var kaldt, men gjestene var godt kledd og de fikk en varm sjokolade/toddy som kunne sprites opp, i tillegg til pledd. Når alle var på plass åpnet de låvedørene og brudepikene mine kom først opp låvebrua etterfulgt av meg. Jeg valgte å gå opp midtgangen aleine da jeg alltid har vært en selvstendig jente som har tatt mine egne valg. I tillegg synes faren min at det var lite feministisk og ingen norsk tradisjon og følge datteren sin opp midtgangen. Og det er jeg egentlig helt enig i!

 

Tiltross for kulda var det en så sterk varme der inne, og det var ekstra stemningsfullt når alle pustet ut frostrøyk og satt inntullet i pledd. Det var pyntet med masse lykter og levende lys. Vi holdt personlige løfter til hverandre, og et av de vakreste øyeblikkene var da Henrik endte sine løfter med akkurat de samme ordene som mine: «Jeg elsker deg til enden av universet og tilbake!». Jeg blir fremdeles rørt i dag, bare jeg tenker på det. Derfor vil jeg absolutt anbefale alle å skrive egne løfter til hverandre og lese dem opp i vielsen. Vielsen kunne ikke blitt bedre og endte med den perfekte avslutningen: konfetti på låvebrua!


Stilen deres?

Jeg vil kalle det klassisk med hint av rustikt. Vi ønsket en hjemmekoselig og varm stemning, men fremdeles rent og elegant.

Hva var det beste med dagen?


Stemningen! Det var så fantastisk å se hvor mye gjestene koste seg og vi var så fornøyde med at vi også klarte å nyte hvert sekund. Talene var helt nydelige, vielsen ble magisk og været ga oss det perfekte vinteridyll (dog veldig kaldt!).

Vi var også ekstremt glad for alle talene, de var helt perfekte i både lengde og innhold. Dette var noe vi var veldig strenge på da vi ikke ønsket at det skulle skli helt ut. En dårlig tale kan virkelig sette et lokk på stemningen i et bryllup. Vi ba toastmaster om å ikke åpne for spontane taler under middagen, og at talene skulle være maks fem minutter. Vi åpnet heller for muligheten til spontane taler under minglingen, i tillegg til at en av de planlagte talene ble holdt her. Da ble ikke middagen like lang.


Fortell om en spennende hendelse – For eksempel noe morsomt, noe som ikke gikk som det skulle, en overraskelse eller lignende! 


Vi var absolutt forberedte på at det kom til å bli kaldt under vielsen. Men siden vi hadde fotografering både før og etter så ble vi helt gjennomfrosne. Før vi kunne bli med på minglingen måtte vi innom hotellrommet vårt og varme føttene våre i varmt vann i badekaret. Jeg har aldri opplevd en lignende NEGLESPRETT! Det tok gode 10 minutter før smertene slapp og vi fikk begge likblå tær. Heldigvis gikk det over og vi merket ikke noe mer til det utover kvelden. Og vi fikk til gjengeld et veldig hyggelig bilde fra hendelsen, tatt av en av brudepikene.


Ditt beste råd til andre som skal gifte seg?

Henrik vil råde om å sette en kort tidsfrist for planlegging for å unngå å bli gæren av planleggingen. Men jeg tror nok man får litt nok på et tidspunkt uansett. Jeg ville rådet par til å virkelig be om det de ønsker fra leverandører og lokalet – det er dere som betaler og det er deres dag! Jeg skulle ønske jeg hadde vært enda tydeligere på ting som var viktig for meg, og ikke vært så redd for å skape dårlig stemning. I tillegg vil jeg anbefale alle om å vurdere vinterbryllup – det er virkelig helt magisk og unikt! Et tips til de som velger det er å utnytte dagslyset – vi fikk mange fine bilder ute i det vakre lyset. Men det er en ting jeg skulle ønske vi hadde gjort: å gå inn i det oppdekte middagslokalet mens det enda var lys for å ta noen bilder der med bare oss, og å få se bordoppsettet før alle gjestene fylte rommet. Det er kanskje et spesielt ønske for meg fordi jeg la en del arbeid i alle detaljene. Ellers er det aller viktigste å nyte dagen og at alle gjestene har det gøy – alt det andre blir tilslutt bare detaljer!


Spillelisten

Inngangsmusikk: Bach Cantata no. 208 «Sheep May Safely Grace» av Johan Sebastian Bach (spilt på piano av vår venn Alex Ullmann)

Utgangsmusikk: Mendelssohn Wedding March (spilt av Alex Ullmann)

Første dansen: “Can’t help falling in love” av Elvis Presley

Partydans:“Toxic” av Britney. Det er en låt jeg og min jentegjeng (forlover og brudepiker) digger å danse til. Da tok dansegulvet fyr!


Leverandører:

Fotograf – Tone Tvedt www.tonetvedt.no | @tonetvedtphotography

Videograf – Forevig Film med Mirjam Dorothea Hansen og Fredrik Høst Hansen

Festlokal – Klækken Hotell

Florist – Stua-Fjeld Blomster (Hønefoss)

Hår & MakeUp – Christine Bøe Andersen

Kjole – Delia dress fra Divine Atelier

Jakke – Strikket av Oda Baumann Heier

Skor – Dune London (kjøpt brukt på Tise)

Forloverkjoler – Ulike steder online + en forlover sydde sin egen kjole

Dress/smoking – Volt

Votter – Hjemmestrikket av bruden selv

Mat/Catering – Klækken Hotell

Trycksaker – Designet og laget selv

Kake – Grete Sofie Borud Nybakken

 

 

SHARE THIS STORY